Prunkende, Stolt I Jokumsol

I Stille færdes jeg

hen fra Alfarvei

opp mod Jokumsol

Af Byrden vældes jeg

Tankerne knuger mig

Der synes langt til Jokumsol

Alt mit Vonde glemmer jeg

bi Lysskapet fremfor mig,

der blusser i Jokumsol

Elvehesten fore mig

i Prunken hin viser sig

saa stolt i Jokumsol

Hvis Varskrig lokker mig

og fører mig indtil sig

given hen i Jokumsol

Levnet blaaner bagom mig

ei længer tynges jeg

saa skønt i Jokumsol

Dansense ledes jeg

idet Nøkken toner Vei

given efter i Jokumsol

I Tiernet svinder jeg

mod Mulmet under mig

saa koldt i Jokumsol